Etappe 8 Folldal - Jamtvollen

Vi startet fra Folldal i et fantastisk påskevær; sol fra blå himmel,vindstille og -4grader!
Etter å ha pratet med kjentfolk i området og kjente kjente venners venner, hadde vi tatt avgjørelsen om å følge hundeløypa inn i Einunndalen,scooterspor videre inn til Marsjøen, og deretter krysse Orkla, finne et gammelt scooterspor, for så å komme innpå et nytt spor ned mot Kvikne,krysse ved Yset og dermed følge et spor inn mot Ytjønnan. Resten måtte vi klare selv.
Phu,her holdt det å holde tunga beint i munnen for å følge med på alle løypebeskrivelsene!
Og for å ha det sagt; oppsynsmenn og hundekjørere er utrolig greit å kjenne! Takk til Odd,Kjell,Ingebrigt og Solfrid:)

Kveldsol mot Orkla

Turen fram mot Kvikne var helt fantastisk! Over tregrensa var det enten såpass lite sne eller såpass vindblåst at både vi og hunden gikk fint oppå sneen. Vi fikk også en "bu-runde" da vi fulgte sporet til oppsynsmann Odd innover mot Kongsbekkbua hvor vi hadde lunsj andre dagen.
"Fra bu til bu i Einunndalen" er herved forslått som tittelen på neste bok om Einunndalen;)
Været viste seg fra sin beste side, og vi nøyt å være på tur. Rett før vi skulle renne ned mot Kvikne fikk vi nok engang ny såleknekk. Denne gang var det skoen til Ann kristin som rev hele tuppen rett av. "Reodor" og "Felgen" måtte nok engang finne fram sine kreative sider og skoen ble bundet fast til bindingen slik at vi kom oss ned.

 Jervespor

 Majestetiske fjell, utsikt mot Folldal og Rondane

"Einunndalen in my heart forever!" sitat Ida

Nok en såleknekk..

Nå måtte vi ha ny sko! Dermed bar det inn på Coop`en på Kvikne for å høre om noen hadde en sko vi kunne låne fram mot neste depo. Der kom vi etterhvert i kontakt med Solfrid Storli som forbarmet seg over oss med ny sko, middag og, da det etterhvert ble noe sent.., også en seng:)
Mannen og oppsynsmann Ingebrigt, som Ida hadde ringt før vi startet fra Folldal for tips på turen framover(her ble det etterhvert mange sammentreff!), foreslo dermed å kjøre ned til Tynset dagen etter slik at vi kunne handle nye sko, og DERMED GÅ OVER TIL BC-BINDINGER! (Ja, du leste rett; de mest ihuga forkjemperne for SuperTelemark 75mm,syns ikke de er så super lenger etter 2 såleknekk og 1 sko som gikk opp i liminga,nyskoen til Ida). Nå var vi lei skotrøbbel, så som sagt så gjort; sko og bindinger ble byttet ut. Deretter startet vi innover mot Forolhogna Nasjonalpark.

Vi hadde fått tips om at "Veibua" var åpen for vinteren, og da vi kom fram til den sjarmerende lille bua, klarte vi ikke å gå forbi! Det ble en litt tidlig kvalietskveld, med vår faste følgesvenn Real Turmat, gamle ukeblader og fyr i ovnen. Liver er herlig!
Dagen etter møtte vi landvinden da vi kom opp over tregrensa. Det ble etterhvert ganske hvitt så da vi passerte Forolhogna var det lite vi så til det fjellet, men da har vi noe til gode, for dette området vil vi tilbake til! Teltet ble satt opp sent på kvelden,da vi gikk litt ekstra på og dagen etter blåste det fremdeles en isende kald vind. Den ga seg litt etterhvert og vi fant passasjen ned Tjurudalen,kom oss over og orientert oss nok en gang i mørke,fram mot Røsjøen. Her ble det en fin teltplass i et lite bjørkeskogholt. Neste dag var målet Jamtvollen, og turens kaldeste dag fikk vi over mot Kongens gruve og nedover mot Orvos. Vinden oppe på fjellet sneik seg inn i marg og bein og satte seg skikkelig fast! Isende kald vind mitt i ansiktet er ikke til å spøke med. Vi skulle østover og siden vi hadde østavind hadde vi stortsett vinden i ansiktet hele dagen.
Etter å ha kryssa Riksvei 3 tok vi kontakt med Åsmund Snortheim, også en lokal hundekjører, for å høre om han hadde et spor mer direkte mot Aursunden slik at vi slapp å gå veien rundt hele vannet for å komme fram til Jamtvollen. Han tok i mot oss på kort varsel, ga oss gode løypetips, mat til oss og masse godt kjøtt til hunden og de hadde nok sin beste lunsjhvil hittil på turen med ny tørr halm i hundehengeren. Sunny sto å trippa med spisse ører da han kjente lukta av ny halm og skjønte utsikten for en god hvil! Takk!

Joda, vi har da litt ruskevær vi å!

Vi kom oss avgårde over nye hauger, prøvde å  huske løypeforklaringen vi fikk, traff på rett postkassestativ, fant hesteleden over  Aursunden mot Engesvollen og dermed de siste kilometrene på veien til Jamtvollen. Der venta det oss ett varmt hus, taco og trivelige slektninger! Tusen takk for oss til Nina og Francis!
Kan nenvne at vi gikk i dunjakke de siste 8 km uten å bli svett, så den vinden hadde god kjøleeffekt!

Vil takke alle som har hjulpet oss framover, vi møter så utrolig mange trivelige og hjelpsomme folk som er med å gjør denne turen så utrolig bra!