Skal hilse fra fjellet

Skal hilse fra fjellet

Skal hilse fra fjellet 

jeg kommer med bud;

det lyste så herlig der inne. 

På floene vogga myrduna bud, 

mens vinden lekte så linne. 

Det let i kvar busk, det var slik et kor,

og sang til mitt øre seg søkte.

Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, 

hvor sti langs med bekk seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,

og gleden i brystet mitt bruste. 

Over aurete botn strofisken råk,

mens fjellbrisen vasskorpa knuste.

Værhard sto fjellbjørka, vindvridd og låg, 

mens nevra trivelig smilte.

Og under dens lauvheng

med glede jeg såg ,

at villrenen stille seg kvilte.

Skal hilse fra fjellet - det evige land, 

hvor moskus og jerven har bolig.

Min lengsel ditt inn 

er blitt som en brann. 

Kun der får jeg fred og blir rolig.

                                                   "Jon Østeng Hov"