Etappe 17 Kilpis- Masi

Onsdag 14. april kom pappa Tore og lillebror Vegard kjørende fra Langfjordbotn med depoet vårt. I tillegg hadde de med seg god mat og råmelk som de laget råmelkspudding av for å kurrere Idas forkjølelse som hun har slitt med en stund. Etter at Tore og Vegard hadde reist hjem igjen skulle vi bare pakke om og fortsette videre. Disse depopakkedagene tar alltid mye lengre tid en planlagt, vi kom oss ikke avgårde før i 17-tiden. Da gikk vi til Terbmisjavri og overnattet på ei koslig tømmerhytte. Denne dagen hadde vi en spesiell opplevelse med reinsdyr; Her i Finlands er tydeligvis tamreinen ekstra tam. Vi fulgte Arctic trail, på begge siden av sporet var det reinflokker. Da vi stoppet opp kom reinen springende mot oss, tilslutt stod det en reinflokk på flere hundre dyr ca 30meter unna oss som bare sto å så på oss. Vanligvis springer disse dyra vekk så fort de får øye på oss, i hvertfall når vi har hunder. Det ble en stor opplevelse for oss å komme så nært disse flotte dyra, og ikke minst for Sunny, han elsker rein og hadde tydeligvis sin livs opplevelse. 

Vegard og pappa kom med depo

Depodag = rot, spising og pakking

Synny er klar for å gå fra Terbmishytta

Videre gikk turen mot Raitjavri. Østover mot Norge måtte vi krysse Poroelva, en bratt elvedal. Først gikk vi masse ned i råtten vårsnø  og tett skog før vi kom ned til elva, hvor det så var å klatre opp igjen i like råtten snø og med like mye bjørk og krattskog. Under denne elvekryssingen fikk vi sakt ganske så mange stygge gloser, det tok vanvittig lang tid og var et sykt slit. Men da vi var oppe på  fjellet igjen på andre siden og så innover mot Norge var allt slitet glemt. Når vi krysser gensen tilbake til Norge synger vi nasjonalsangen,  denne gang sang vi ekstra høyt for vi gikk inn i nydelige Finnmark! Ida har ikke vært så nært hjemme på lenge.

Grensekryssing

Turen videre mot Masi gikk som en drøm, Finnmarksvidda viste seg fra sin beste side med nydelig vær, sol fra blå himmel og et fantastisk silkeføre. Under slike forhold er virkelig turlivet et enkelt liv. Vi gikk over Sitasjavri forbi Bidjovagge til Carajavri, opp til Roggejavri og fulgte scooterløya ned til Masi. Her satt vi i solveggen ved cafèn og ventet på mamma, pappa og lillesøster Nora som kom med nye depoforsyninger.

Nydelige Finnmark!